Nyheter

Disse listene som har inkludert Sigurd og sønnen, Simen, blant de skadede er ikke korrekte. Verken Sigurd eller sønnen har gitt livstegn fra seg siden katastrofen inntraff sist søndag.

Heidi, Sigurds kone har, sammen med sin far, Arild, og sin datter, Emilie, som begge dro ned etter katastrofen, lett etter dem på de forskjellige sykehusene, men uten hell. De er nå på vei hjem til Norge.

Sigurd Køhn

Min gode kollega gjennom mange år, Sigurd Køhn, er savnet etter flodbølgekatastrofen i Asia. Han var på ferie i Khao Lak med sin kone, Heidi, og deres sønn, Simen. Vi i The Real Thing er i kontakt med Sigurds familie og meldingene derfra er at Sigurd og Simen fortsatt er savnet (pr 29.des). Heidi skal ha klamret seg til et tre og klart seg.

Det er masse forskjellige rykter som går, og det finnes flere web-sider som har listet opp både Sigurd og Simen som skadde. Jeg vet ikke hvor kvalitetssikret disse web-sidene er, så foreløpig tror jeg det er lurt å forholde seg til meldinger fra familien.

Tankene mine går til Heidi og resten av familien til Sigurd og Simen. Jeg håper fortsatt!

Julenisse

Søndag 26. desember mellom kl. 13 og 14 blir plata mi presentert av Tor Andersen på P4. Intervjuet ble tatt opp i august. Vi prater litt rundt plata og spiller de fleste låtene!

Ellers har jeg dratt hjem til foreldrene mine i Ålesund for å feire jul. Jeg er ferdig med alle julegaver og roen er iferd med innta det dalhaugske hjem

Jeg vil ønske alle en riktig God Jul og en fredelig feiring. Og, som Sigrid Brennhaug sa i slutten av julekonsertene med The Real Thing: Husk at julen er lyset og varmen i frosten. Det ble jo litt morsomt i og med at det regnet og var plussgrader under hele turnéen, men men... :-)

The Real Thing og Sigrid Brennhaug i Drammens Teater

Fra første stund av var det full fres, viltre improvisasjoner, vanvittig stemmeakrobatikk, svæære klisjeer, raske rytmer, (gisp!), og samme oppskrift gjaldt for balladene også.

Dette mente Cecilie Bille i Drammens Tidende om konserten vår i går. Hun skriver også:

I det ene øyeblikket synger hun oss opp med religiøs, opphøyethet og "O' Holy Night", for så å rutsje den hellige julenatten ned i et hysterisk og heseblesende sexeventyr som jeg ikke er helt sikker på hva har med jomfrufødsler å gjøre.

Det er dårlig stil å kritisere anmelderen, så det skal jeg ikke gjøre ;-) men jeg tror det er trygt å konstatere at Cecilie nok hadde kost seg mer i en kirke der Jesus istedenfor Julenissen stod i fokus.

Hele anmeldelsen kan leses her